Lars skrev tidligere denne uken et om å endre oppsettet av 2. divisjon til 2 avdelinger i motsetning til de tidligere fire.
Mange (bl.a. Jørgen i en aldrende kommentar, og Boye Skistad i NTF) mener en naturlig del av en slik fornyelse av seriesystemet vil være å innføre 16 lag i tippeligaen slik de mest sannsynlig kommer til å gjøre i Sverige fra 2008.
Med fare for å fremstå som en typisk nordmann som misliker skøyting i langrenn, V-stil i hopp, offside i fotball og andre nyvinninger, prøver jeg med dette å komme argumenter for hvorfor vi ikke burde gjøre det.
Tippeligaen
Jeg pekte sist uke på at det med dagens fordelingsnøkkel lønner seg å ha tv-kamper, spesielt TV2-kampen søndag klokken 20. I tillegg til de åpenbare fordelene eksponering på tv gir lønner det seg også i form av utbetalte kroner fra forbundet etter endt sesong i eliteserien.
Jeg har gått gjennom tv-kampene denne sesongen og funnet store forskjeller i antall kamper per lag:
Det er ingen tvil om at opprykk, nedrykk, Royal league, Europacup og medaljer er gjør mange kamper spennende i innspurten. Det vil i tillegg være mer penger enn vanlig å spille for. I 2003 kunne Aftenposten fortelle at det sto hundretusner på spill i fotballinnspurten. Da hadde man totalt 65 millioner, hvor 12 millioner ble brukt på ymse tiltak, som turneringen på La Manga, og resten (53 mill) ble fordelt 75/25 mellom eliteserien og 1 divisjon. I Eliteserien ble 40% fordelt jevnt, 30% på plassering og 30% på tv-tid (hvor RBK fikk over 50% av de igjen). I år er det 200 millioner til fordeling.
Dommerstanden hisser stadig på seg forståsegpåere. I det siste har f.eks Matta Mathisen, Tor-Kristian Karlsen og Davy Wathne kommentert dommerne. De fleste er enige i at taklingen mot Eirik Bakke fortjener rødt kort, og Davy mener også at trønderdommere som har flyttet fra Trønderlag ikke bør dømme RBK.
Mange er med andre ord enige om at vi har en del å hente på å få en sterkere dommersatsing i Norge, men ingen har så langt diskutert hvordan linjedommer Ole Herman Borgan som ikke fikk være med å dømme CL-finalen har blitt behandlet etterpå.
NFF offentliggjorde i dag Norges tropp til U-18-landslagets kamper. Gledelig nok kan vi merke oss at en del av disse unggutta har fått prøve seg på førstelagsfotball, mange med en viss suksess, noe som lover godt for rekrutteringen til norsk fotball. Fire klubber er best i klassen. Lyn fører an med fire mann, mens Start, VIF og FFK alle har 2 spillere med i troppen.
Start og FFK møter hverandre i semifinalen i cupen på onsdag. FFK lar kanskje begge sine U-18 spillere spille årets viktigste kamp, mens Starts Christer Kleiven og Jan Jensen i beste fall får plass på tredje rad, foran en storskjerm i Start-hallen.
Jeg har tidligere vært kritisk til Nordlie-regimets bruk av unge spillere, og registrerte med glede assistent-Wiggens uttalelser om at Starts glemte generasjon skulle frem i lyset etter Nordlies avgang. Nå har det nye regimet hatt tid på seg, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er skuffet.
Det er tilsynelatende ingen ting i dette landet som er så vanskelig å lede som en fotballklubb. Treneravganger har er omfattet med stor interesse, og ved forrige treneravgang la jeg mye skyld på styrene. Nå har ukebladet mandag morgen(kun deler av artikkel tilgjengelig på nett) funnet ut at heller ikke den administrative ledelsen i eliteserieklubbene er preget av kontinuitet.
Med Rekdals avgang i dag har klubbene i eliteserien hatt 167 ledere, inkludert de som er der i dag, siden 2004.
Fotball dreier seg i stor grad om å score mål. Når tippeligaen er så jevn som nå letes det med lys og lykter, gjerne i Utlandet, etter «notoriske målscorere» og «måltyver». Samtidig som det angivelig satses på egenutviklede spillere i mange klubber fylles angrepsrekkene opp med innkjøpt vare. Hvis vi ser på alle årets 303 mål (ekskl. 12 selvmål) har 157, eller ca 52%, hatt norsk avsender. Dette skyldes i stor grad at det nesten ikke finnes norske angrepsspillere i tippeligaen, og hvertfall få som kan kalles talenter.
Serien er halvspilt og lagene på nederste del av tabellen har «tatt grep» for å komme seg unna nedrykkstriden. Det er ikke langt opp, så her er det små marginer som kan avgjøre. Norske klubber har to virkemidler de tyr til i slike situasjoner: Spark treneren og kjøp noen middelmådige spiller fra Utlandet, evnt hent hjem en gammel utenlandsproff.
Et av de sikreste vårtegnene er her; det blir streik. Som tidligere år har vi hatt overhengende fare for streik blant fergeansatte, statsansatte, lærere og sykepleiere. De streiker gjerne for litt høyere lønn eller kortere arbeidstid.
I år har NISO også hengt seg på. Dagbladet skriver i dag at det er stor sjanse for streik fra midnatt.
Fjerde runde i Tippeligaen ble den store strafferunden. Det begynte i Stavanger der Start først ikke fikk straffe når Todi Jönsson ble tatt i første omgang, før de fikk straffe på overtid på en hands som nok var galt idømt. Deretter fortsatte det med tre straffer til Ham-Kam, straffe til Molde, ikke straffe til FFK og RBK og straffe og to røde kort mot Lyn. Etter dette har hylekoret for videodømming begynt å rope høyt igjen. Men skjønner disse egentlig hva de snakker om?
fotballblogg.no 