Fra tid til annen kommer det regelendringer i fotballspillet som tar opp i seg spillets utvikling. Endringen av tolkningen av offside var en slik. Regelendringen i 2005 åpnet opp og skapte et mer åpent spill med færre avblåsninger. Bruk av direkte gult og rødt ved farlige taklinger er også et slikt grep. Tilbakespillsreglen er kanskje den vi husker best.

De siste sesonger har vi dessverre sett mer og mer skuespill for å påvirke dommeren (Alavez, Abidal, Ronaldo m.fl.), men også ting som «gi ham kort»-bevegelsen, «alle samles rundt dommeren for å klage»-oppførselen, «fuck off»(Rooney) og andre forstyrrende aktiviteter som bare forsinker spillet. I tillegg har vi de klassiske gule kortene for å sparke bort ballen (van Persie), eller dra av seg trøyen.

Bortemålsregelen ble først innført av UEFA i 1965 i cupvinnercuppen. Årsakene for å gi det besøkende laget en fordel var litt mer åpenbare da enn nå, med lang og ubehagelig reise i tillegg til litt mindre gjestfrie verter og dommere – kanskje særlig hvis reisen gikk fra vest til øst, eller til Francos Spania.

Lars Tjernås forsøker å argumentere for at bortemålsregelen nå burde tas vekk i sin blogg hos Aftenposten, men gir etter min mening en litt overfladisk argumentasjon for sitt syn, så jeg skal putte litt mer kjøtt på benet. Han skriver det sannsynligvis er bedre med et hjemmelag som vil angripe i første kamp, i stedet for et bortelag, slik det er i dag. Det er mulig Tjernås har lest Blizzards første nummer (nummer null), og kunne med fordel tatt med seg mer av argumentene derfra:

Enkelte tema gÃ¥r igjen her pÃ¥ fotballbloggen, som korrupsjon, «bungs», EU og FIFA, traficking, Mikel-saken og agenter. En masteroppgave ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har nÃ¥ tatt for seg disse sakene og sett hvordan fotballens største problemer kan løses. Forfatteren av oppgaven, Ronny-Vegard Van der Meij, er i dag ansatt i tidligere idrettens advokatkontor, i dag Kleven&Kristensen (kontor pÃ¥ UllevÃ¥l) . ForhÃ¥pentligvis fortsetter han arbeidet, for dette ga noen nye vinkler pÃ¥ sakene vi har skrevet om her pÃ¥ bloggen:

Jeg skrev denne posten i forkant av høstens to siste VM-kvallik-kamper om hvordan Norges sjanser så ut på den tiden. Jeg argumenterte for at sjansene for å komme på andre plass fremdeles var gode, og at vi derfor hadde gode sjanser til å få spill kvalifiseringskamper, selv med dårlige resultater i høst.

I kommentarfeltet kom det frem skepsis til om andreplass var nok – om ikke Norge lå godt an til å bli den 9. beste toeren, og dermed likevel ikke få spille play-off. Jeg lettet nettet rundt for å finne uten hvordan man regnet ut toer-tabellen, og skrev i stedet en e-post til NFFs egen info-Roger Solheim. Han brukte noe tid på å svare, men i champagne-rusen over nyvunnet Drillo-fyrt håp fant han tid til fb.no

Tevez-saken, Hardball, Shinawatra og Usmanov. Tilsynelatende kan hvem som helst eie en spiller eller en klubb. I tillegg kan det se ut som konstelasjoner som er ok en plass, ikke er lov en annen plass.

Hvis man tar Tevez-saken var ikke bruddet på reglene at noen andre eide rettighetene til spilleren, men at West Ham ikke informerte om det. I tillegg hadde de en dårlig kontrakt med Kia Joorabchian som gjorde at hans selskap hadde styring på når og til hvem spilleren skulle selges til. Dette bryter med de engelske reglene. Man U og Liverpool har bedre avtaler i dag og bryter derfor ikke med det engelske regelverket. Dette peker på et viktig poeng; i det store og hele er det de nasjonale bestemmelsene som gjelder, og at mye er lov så lenge det er avtaler som er godkjent av det nasjonale fotballforbundet.