De aller fleste norske klubber opererer for tiden med en lederstruktur som deler de sportslige oppgavene mellom en sportslig leder/sportsdirektør og en hovedtrener. Med denne strukturendringen kommer det en del utfordringer: Blant annet ligger det sportslige ansvaret fremdeles utelukkende hos treneren, og flere saker har vist at to sterke personligheter lett tråkker hverandre på tærne når arbeidsoppgavene ikke er klart nok definert.

Skal hovedtrenerrollen reduseres til en kjegleflytter på trening, og er det da i tilfelle riktig at han fremdeles bærer aleneansvaret for en eventuell sportslig fiasko?

Det er nå så mye penger i Norsk fotball at det til tider ser ut som enkelte fotballedere har mistet evnen til klarsyn og rasjonell tankegang. Spillerlønningene øker, man bruke masse penger på middelmådige spillere som på sine beste dager kan holde unggutta på benken, og man sparker trenere over en lav sko. Dette skjer samtidig som norsk spillereksport er nær ikke-eksisterende, landslaget er ganske middelmådig, flere klubber sliter med økonomien og gjennomtrekken på ledersiden er enorm.

NFF offentliggjorde i dag Norges tropp til U-18-landslagets kamper. Gledelig nok kan vi merke oss at en del av disse unggutta har fått prøve seg på førstelagsfotball, mange med en viss suksess, noe som lover godt for rekrutteringen til norsk fotball. Fire klubber er best i klassen. Lyn fører an med fire mann, mens Start, VIF og FFK alle har 2 spillere med i troppen.
Start og FFK møter hverandre i semifinalen i cupen på onsdag. FFK lar kanskje begge sine U-18 spillere spille årets viktigste kamp, mens Starts Christer Kleiven og Jan Jensen i beste fall får plass på tredje rad, foran en storskjerm i Start-hallen.
Jeg har tidligere vært kritisk til Nordlie-regimets bruk av unge spillere, og registrerte med glede assistent-Wiggens uttalelser om at Starts glemte generasjon skulle frem i lyset etter Nordlies avgang. Nå har det nye regimet hatt tid på seg, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er skuffet.

Det er tilsynelatende ingen ting i dette landet som er så vanskelig å lede som en fotballklubb. Treneravganger har er omfattet med stor interesse, og ved forrige treneravgang la jeg mye skyld på styrene. Nå har ukebladet mandag morgen(kun deler av artikkel tilgjengelig på nett) funnet ut at heller ikke den administrative ledelsen i eliteserieklubbene er preget av kontinuitet.

Med Rekdals avgang i dag har klubbene i eliteserien hatt 167 ledere, inkludert de som er der i dag, siden 2004.

Serien er halvspilt og lagene på nederste del av tabellen har «tatt grep» for å komme seg unna nedrykkstriden. Det er ikke langt opp, så her er det små marginer som kan avgjøre. Norske klubber har to virkemidler de tyr til i slike situasjoner: Spark treneren og kjøp noen middelmådige spiller fra Utlandet, evnt hent hjem en gammel utenlandsproff.

Før sesongen tippet jeg tippeligatabellen. Jeg hadde Start på en solid tredjeplass, og mange vil kanskje mene jeg bommet relativt grovt der. Det blir straks mer interessant hvis man ser på hva jeg skrev under:
(..)Et alternativt scenario er selvsagt at de taper de første kampene, Tom Nordlie avslutter sin Start-karriere som han har gjort i Enga og Sandefjord og Hæstad/Strømstad blir solgt til sommeren. Da blir det plutselig en helt annen sesong.