Vi har tidligere omtalt hvordan de norske tv-midlene blir fordelt, og argumentert for at man bør gjøre noe med dette. I England snakker man om litt større penger, men essensen i debatten er den samme: Er det bra for ligaen at tre-fire lag får langt mer ressurser enn de andre? Charlton leder nå et opprør for å endre fordelingen av de 2,7 milliarder pundene FA vil få inn de neste tre årene.
Penger
Det er nå så mye penger i Norsk fotball at det til tider ser ut som enkelte fotballedere har mistet evnen til klarsyn og rasjonell tankegang. Spillerlønningene øker, man bruke masse penger på middelmådige spillere som på sine beste dager kan holde unggutta på benken, og man sparker trenere over en lav sko. Dette skjer samtidig som norsk spillereksport er nær ikke-eksisterende, landslaget er ganske middelmådig, flere klubber sliter med økonomien og gjennomtrekken på ledersiden er enorm.
Jeg starter herved mitt eget korstog mot de nye reklamevantene på Ullevål. Det er jo nær sagt umulig å følge med på hva som skjer på banen når det hele tiden flyr bananer eller menn i dress (heldigvis ingen bananer i pysjamas ennå) langs sidelinjen.
Jeg mener dette igjen er et bevis på at NFF har mistet gangsynet hva penger angår. De gir blanke i fotballen og publikum for å gi annonsører og samarbeidspartnere alt de ber om.
Jeg pekte sist uke på at det med dagens fordelingsnøkkel lønner seg å ha tv-kamper, spesielt TV2-kampen søndag klokken 20. I tillegg til de åpenbare fordelene eksponering på tv gir lønner det seg også i form av utbetalte kroner fra forbundet etter endt sesong i eliteserien.
Jeg har gått gjennom tv-kampene denne sesongen og funnet store forskjeller i antall kamper per lag:
Registrerer at Kjetil Siem er på tv-sporten og ønsker full åpenhet om overgangssummer og agenthonorarer til lisensierte og […]
Det er ingen tvil om at opprykk, nedrykk, Royal league, Europacup og medaljer er gjør mange kamper spennende i innspurten. Det vil i tillegg være mer penger enn vanlig å spille for. I 2003 kunne Aftenposten fortelle at det sto hundretusner på spill i fotballinnspurten. Da hadde man totalt 65 millioner, hvor 12 millioner ble brukt på ymse tiltak, som turneringen på La Manga, og resten (53 mill) ble fordelt 75/25 mellom eliteserien og 1 divisjon. I Eliteserien ble 40% fordelt jevnt, 30% på plassering og 30% på tv-tid (hvor RBK fikk over 50% av de igjen). I år er det 200 millioner til fordeling.
Jack Warner er etter hvert blitt en gjenganger i postene våre, spesielt de som dreier seg om fotballpamper og FIFA. Nå har Andrew Jennings publisert bevis for at visepresidenten, som kontrollerer et tredvetall stemmer i FIFA, solgte 4500 billetter på svartebørs under VM, og tjente ca en halv million pund på dette. Dn.no har gjengitt NTBs melding om saken, men ellers har ingen toneangivende sportsjournalister i Norge brukt spalteplass på dette (Solskjær har scoret, John er skadet, Keiko har fått ny jobb, og så har vi jo dommerne, så det er jo ikke så rart).
Et ord som stadig vekk dukker opp, i sær på engelske sider jeg surfer innom, er en «bung». Dette nevnes gjerne i sammenheng med Rune Hauge og andre 10%-menn, og i forbindelse med den kommende BBC-dokumentaren om korrupsjon og ulovlig spillerkontakt (som i A.Cole-saken) er det naturlig å spørre: Hva er egentlig en bung, og hvorfor er det aktuelt nå?
Etter et stort mesterskap pleier Liverpool og andre klubber å knuse sparegrisen sin og satse alt på afrikansk fotballbingo. Med få unntak ender det med benken i Bolton, og deretter billigsalg til en søreuropeisk bakgårdsklubb. Hvem blir årets storkjøp? Hvem har spilt over evne i mesterskapet, og har lengst vei til ned til vant middelmådighet?
Have your say! 🙂
Dagens finale er viktig for italiensk fotball, men hva betyr det egentlig om de vinner? Mandag avgjøres det, sannsynligvis kun til en anke foreligger, hvorvidt Juve, AC Milan, Lazio og Fiorentina bli dømt for juks, degradert og må starte neste sesong med minuspoeng.