Vi har tidligere omtalt hvordan de norske tv-midlene blir fordelt, og argumentert for at man bør gjøre noe med dette. I England snakker man om litt større penger, men essensen i debatten er den samme: Er det bra for ligaen at tre-fire lag får langt mer ressurser enn de andre? Charlton leder nå et opprør for å endre fordelingen av de 2,7 milliarder pundene FA vil få inn de neste tre årene.

Charlton må få med seg 2/3 av klubbene for å få gjennom en endring, så hvis de 7 største klubbene slår seg sammen blir det ikke noe av (20 lag i PL). Dagens vinnere er de som både kommer seg ut i Europa, særlig de som kommer med i CL, og som samtidig får mye av TV-pengene. Engelskmennens avtale ligner på den vi har her hjemme. I England deles 50% flatt, 25% går på plassering og 25% går på tv-kamper. De store lagene kommer ofte (ikke alltid) høyt på tabellen, blir ofte vist på TV (ca hver uke) og de fire beste får lov å være med i CL. Dette skaper forskjeller.

FA-direktør Richard Scudamore svarer i Daily Telegraph at han mener forskjellene er mindre enn noen gang. Siden forskjell mellom topp og bunn vil øke stort med antall milliarder pund kan man muligens forstå han slik at det blir litt mer på alle, så da bør man være fornøyd, men det blir vel uansett større forskjeller?

Jeg syntes det hadde vært moro med mer penger til de små lagene slik at styrkeforholdet mellom lagene ble utjevnet. I det lange løp tror jeg ikke fotballen er tjent med at de samme lagene vinner år etter år. Samtidig kan man jo si at det strengt tatt har vært sånn i større eller mindre grad siden 70-tallet, og fotballen er mer populær enn noen gang. Tar jeg feil?

Dette har såvidt jeg skjønt ikke noe med dagens nyhet om en 400 millioner pund-avtale for rettighetene for FA-cupen og engelske landslagskamper.