Forrige uke kunne flere medier (DB, TA) melde at Odd p.g.a. sin vanskelige økonomiske situasjon ønsket å kutte lønnsutgiftene til spillere og andre ansatte i klubben. Etter å ha rådført seg med NISO og leder Sile Vaadal var spillerene negative til kuttene, men i dag melder klubben at de likevel er kommet til enighet.

«Det er ikke noe poeng for ledelsen å komme med forskjellige former for trusler. Her er det inngått arbeidskontrakter som skal overholdes for en gitt periode…» sa NISO-Vaadal til TV2 tidligere i uken. En slik kompromissløs holdning kan gjøre vondt verre for alle som er involvert i norsk fotball.

IK Start er (igjen) reddet fra konkurs og økonomisk ruin. Denne gangen er det Sparebanken Sør, som både er hovedsponsor og stadionnavnsponsor, som går inn på eiersiden i tillegg. Overtagelsen medfører at Soler, Rasmussen-gruppen og Ernst Ravnaas nå i praksis er ute av klubben. Dette avslutter en lenger periode med Erik Solér på eiersiden, og kanskje kan det også avslutte en tilsynelatende uendelig periode hvor klubben har blitt drevet omtrent som det ble/blir spilt makrellfotball: Lekent og underholdende, men ikke nødvendigvis spesielt effektivt.

Lars skrev tidligere denne uken et om å endre oppsettet av 2. divisjon til 2 avdelinger i motsetning til de tidligere fire.
Mange (bl.a. Jørgen i en aldrende kommentar, og Boye Skistad i NTF) mener en naturlig del av en slik fornyelse av seriesystemet vil være å innføre 16 lag i tippeligaen slik de mest sannsynlig kommer til å gjøre i Sverige fra 2008.
Med fare for å fremstå som en typisk nordmann som misliker skøyting i langrenn, V-stil i hopp, offside i fotball og andre nyvinninger, prøver jeg med dette å komme argumenter for hvorfor vi ikke burde gjøre det.

Det er ingen tvil om at opprykk, nedrykk, Royal league, Europacup og medaljer er gjør mange kamper spennende i innspurten. Det vil i tillegg være mer penger enn vanlig å spille for. I 2003 kunne Aftenposten fortelle at det sto hundretusner på spill i fotballinnspurten. Da hadde man totalt 65 millioner, hvor 12 millioner ble brukt på ymse tiltak, som turneringen på La Manga, og resten (53 mill) ble fordelt 75/25 mellom eliteserien og 1 divisjon. I Eliteserien ble 40% fordelt jevnt, 30% på plassering og 30% på tv-tid (hvor RBK fikk over 50% av de igjen). I år er det 200 millioner til fordeling.

Fotball dreier seg i stor grad om å score mål. Når tippeligaen er så jevn som nå letes det med lys og lykter, gjerne i Utlandet, etter «notoriske målscorere» og «måltyver». Samtidig som det angivelig satses på egenutviklede spillere i mange klubber fylles angrepsrekkene opp med innkjøpt vare. Hvis vi ser på alle årets 303 mål (ekskl. 12 selvmål) har 157, eller ca 52%, hatt norsk avsender. Dette skyldes i stor grad at det nesten ikke finnes norske angrepsspillere i tippeligaen, og hvertfall få som kan kalles talenter.

Et av de sikreste vårtegnene er her; det blir streik. Som tidligere år har vi hatt overhengende fare for streik blant fergeansatte, statsansatte, lærere og sykepleiere. De streiker gjerne for litt høyere lønn eller kortere arbeidstid.

I år har NISO også hengt seg på. Dagbladet skriver i dag at det er stor sjanse for streik fra midnatt.