En rekordtidlig seriestart nærmer seg. En utvidet tippeliga er snart i gang. Gress-entusiastene får noen skudd for baugen av terminlisten, og kamper som ikke går innendørs virker per dags dato meningsløst å kaste bort tiden som tilskuer på. Med flere dårlige lag blir det kanskje vanskeligere å rykke ned, men jeg tror mange klubber vil spille de viktigste kampene i møte med kreditorer og banker i året som kommer.

Viking var eneste klubben i fjorårets serie som gikk med overskudd, og som virker å ha nogenlunde kontroll på økonomien. Brann budsjetterte med overskudd, men på tross av salg av Helstad og rekordinntekter brant de seg på renteutgifter og spillerlønninger. Bodø-Glimt valgte å ikke selge spillere, og holdt på å bli slått konkurs tidligere i vinter. Lyn er under konstant overvåkning av lisensnemden til NFF. RBK budsjetterer(!) med 30 millioner i underskudd. Stabæk solgte Alanzinho, men det kan de bare gjøre én gang. En større stadio’n kan kanskje gi bedre inntektsgrunnlag (hvis gidder trafikkaos på vei til og fra kamp). Totalt leverte tippeligaklubbene negative resultater på mellom 150 og 200 millioner.

IK Start er (igjen) reddet fra konkurs og økonomisk ruin. Denne gangen er det Sparebanken Sør, som både er hovedsponsor og stadionnavnsponsor, som går inn på eiersiden i tillegg. Overtagelsen medfører at Soler, Rasmussen-gruppen og Ernst Ravnaas nå i praksis er ute av klubben. Dette avslutter en lenger periode med Erik Solér på eiersiden, og kanskje kan det også avslutte en tilsynelatende uendelig periode hvor klubben har blitt drevet omtrent som det ble/blir spilt makrellfotball: Lekent og underholdende, men ikke nødvendigvis spesielt effektivt.

Vi ser nå verdensøkonomien gå åt skogen foran øynene våre. De som skulle ha fond ser verdien halvere seg, og om du skulle sitte på noe eiendom går også her verdien nedover mot 2000-verdier. Heldigvis har vi fotballen. Noe forandrer seg heldigvis aldri… Eller?

Historien har mange eksempler på at enkeltselskapers fall eller økonomiske nedgangstider har påvirket fotballen. Det de fleste kanskje husker er ITV digitals kollaps i 2002 som kostet lag i de lavere divisjoner noe slikt som 170 millioner pund. Flere klubber slet og ble satt under administrasjon etter dette.

Tevez-saken, Hardball, Shinawatra og Usmanov. Tilsynelatende kan hvem som helst eie en spiller eller en klubb. I tillegg kan det se ut som konstelasjoner som er ok en plass, ikke er lov en annen plass.

Hvis man tar Tevez-saken var ikke bruddet på reglene at noen andre eide rettighetene til spilleren, men at West Ham ikke informerte om det. I tillegg hadde de en dårlig kontrakt med Kia Joorabchian som gjorde at hans selskap hadde styring på når og til hvem spilleren skulle selges til. Dette bryter med de engelske reglene. Man U og Liverpool har bedre avtaler i dag og bryter derfor ikke med det engelske regelverket. Dette peker på et viktig poeng; i det store og hele er det de nasjonale bestemmelsene som gjelder, og at mye er lov så lenge det er avtaler som er godkjent av det nasjonale fotballforbundet.