Jeg pekte sist uke på at det med dagens fordelingsnøkkel lønner seg å ha tv-kamper, spesielt TV2-kampen søndag klokken 20. I tillegg til de åpenbare fordelene eksponering på tv gir lønner det seg også i form av utbetalte kroner fra forbundet etter endt sesong i eliteserien.

Jeg har gått gjennom tv-kampene denne sesongen og funnet store forskjeller i antall kamper per lag:

Det er ingen tvil om at opprykk, nedrykk, Royal league, Europacup og medaljer er gjør mange kamper spennende i innspurten. Det vil i tillegg være mer penger enn vanlig å spille for. I 2003 kunne Aftenposten fortelle at det sto hundretusner på spill i fotballinnspurten. Da hadde man totalt 65 millioner, hvor 12 millioner ble brukt på ymse tiltak, som turneringen på La Manga, og resten (53 mill) ble fordelt 75/25 mellom eliteserien og 1 divisjon. I Eliteserien ble 40% fordelt jevnt, 30% på plassering og 30% på tv-tid (hvor RBK fikk over 50% av de igjen). I år er det 200 millioner til fordeling.

Jack Warner er etter hvert blitt en gjenganger i postene våre, spesielt de som dreier seg om fotballpamper og FIFA. Nå har Andrew Jennings publisert bevis for at visepresidenten, som kontrollerer et tredvetall stemmer i FIFA, solgte 4500 billetter på svartebørs under VM, og tjente ca en halv million pund på dette. Dn.no har gjengitt NTBs melding om saken, men ellers har ingen toneangivende sportsjournalister i Norge brukt spalteplass på dette (Solskjær har scoret, John er skadet, Keiko har fått ny jobb, og så har vi jo dommerne, så det er jo ikke så rart).

Et ord som stadig vekk dukker opp, i sær på engelske sider jeg surfer innom, er en «bung». Dette nevnes gjerne i sammenheng med Rune Hauge og andre 10%-menn, og i forbindelse med den kommende BBC-dokumentaren om korrupsjon og ulovlig spillerkontakt (som i A.Cole-saken) er det naturlig å spørre: Hva er egentlig en bung, og hvorfor er det aktuelt nå?