Tippeligaen 2009 blir en kamp for å overleve

En rekordtidlig seriestart nærmer seg. En utvidet tippeliga er snart i gang. Gress-entusiastene får noen skudd for baugen av terminlisten, og kamper som ikke går innendørs virker per dags dato meningsløst å kaste bort tiden som tilskuer på. Med flere dårlige lag blir det kanskje vanskeligere å rykke ned, men jeg tror mange klubber vil spille de viktigste kampene i møte med kreditorer og banker i året som kommer.

Viking var eneste klubben i fjorårets serie som gikk med overskudd, og som virker å ha nogenlunde kontroll på økonomien. Brann budsjetterte med overskudd, men på tross av salg av Helstad og rekordinntekter brant de seg på renteutgifter og spillerlønninger. Bodø-Glimt valgte å ikke selge spillere, og holdt på å bli slått konkurs tidligere i vinter. Lyn er under konstant overvåkning av lisensnemden til NFF. RBK budsjetterer(!) med 30 millioner i underskudd. Stabæk solgte Alanzinho, men det kan de bare gjøre én gang. En større stadio’n kan kanskje gi bedre inntektsgrunnlag (hvis gidder trafikkaos på vei til og fra kamp). Totalt leverte tippeligaklubbene negative resultater på mellom 150 og 200 millioner.

Hvis man ikke har suksess på banen mister folk erfaringsmessig fort interessen, og inntektene stuper. Slenger du på noen panikk-kjøp i sommervinduet i tillegg blir det fort dyrt å slite i bånn. Hvorvidt folk gidder å se de siste fire kampene til lagene midt på tabellen i årets utvidede serie blir også interessant.

Mange tror veien til overskudd er å kjempe i toppen – men dette er heller ikke alltid tilfelle. Som med Stabæk og Bodø-Glimt i fjor. Suksess koster, men genererer ikke alltid mye inntekter. Mange ser seg nok blinde på inntektene som vil komme hvis man har suksess. Selv om Lyn hadde greid Brynestads mål om topp to i serien og cupfinale er jeg ikke sikker på om Ullevål ville fylles. De spilte tidvis bra fotball – men det var glissent på tribunene.

Er det grunn til å tro klubbene har mer kontroll i år? Enkelte klubber har fått inn mer kompetent styre (for eksempel Start og Lyn), kuttet kostnader og budsjettert mer forsiktig – men det er ingen grunn til å tro at lønnsutgiftene har gått så mye ned. Det er jo tross alt omtrent samme stall som i fjor i de fleste klubber?

Noen av farene for årets økonomi er sponsortørke (mener Jacob Lund, som virker å ha blitt en sponsor i seg selv. Hvem sponser skiskyting og friidrett? Jacob Lund, eller de han jobber for?), høye finanskostnader for de som har lån, samt mer gniene fans.

En ringvirkning av finansuroen kan også være at andre aktører enn klubbene og sponsorene må spare. Mediebransjen står med begge bena i krisen – vil de fortsatt bruke like mye ressurser på fotballdekningen?

Det kan bli et kjedelig år for norsk fotball – måtte jeg ta feil (og hvis jeg får rett håper jeg vi får se masse gode egenproduserte juniorspillere på klubbenes vei mot økonomisk ruin).

Update 040309: Dagbladets Esten O. Sæther mener vi allerede ser at unge spillere gis sjansen, og at klubbene er mer nøkterne.