Stadig flere av de internasjonale toppklubbene satser stort på egenutviklede spillere og gir de unge talentene spilletid tidlig. I Norsk tippeliga er det vanskelig å få øye på talentene, hvis man ikke følger med på 2-lagsfotballen da. Det virker som om Eliteserieklubbene tror spilletid til unggutta automatisk vil gå ut over kvaliteten. FFK(Elyounoussi), Lyn(Sokolowski m.fl), VIF(Roberts m.fl) og RBK(Tettey og Skjelbreid) har vært ganske flinke, mens RBKs motstander i morgendagens juniorfinale(direkte på TV2 Zebra 1330) Start først i det siste har latt Ask Mikkelsen og Børulfsen slippe til. Det siste er litt typisk: Det er først når det ikke er så farlig og sesongen er på hell av talentene slipper til.

Av storlagene jeg mener vi ser en bevisst juniorsatsning for eksempel årets CL-deltagere

På grunn av eliteserielagens 2-lag og stor gjennomtrekk i 1 divisjon mener jeg 2-divisjon må legges om. Det bør være 2 avdelinger, med opprykk for vinneren og kvalikkamp mellom nummer to-lagene. Samtidig med denne omleggingen bør proffklubbenes rekruttlag hives ut av divisjonssystemet og over i en egen serie.

Norges 3 øverste divisjon er i dag fordelt på 4 avdelinger. Et argument som taler for en slik oppdeling er geografi og reiseutgifter. I dag har man mer penger enn noen gang, og i samarbeid med fotballsponsor SAS Braathens burde NFF greie å hjelpe klubbene slik at ikke reiseutgiftene blir noe høyere enn i dag.

Dommerstanden hisser stadig på seg forståsegpåere. I det siste har f.eks Matta Mathisen, Tor-Kristian Karlsen og Davy Wathne kommentert dommerne. De fleste er enige i at taklingen mot Eirik Bakke fortjener rødt kort, og Davy mener også at trønderdommere som har flyttet fra Trønderlag ikke bør dømme RBK.

Mange er med andre ord enige om at vi har en del å hente på å få en sterkere dommersatsing i Norge, men ingen har så langt diskutert hvordan linjedommer Ole Herman Borgan som ikke fikk være med å dømme CL-finalen har blitt behandlet etterpå.

Fotball dreier seg i stor grad om å score mål. Når tippeligaen er så jevn som nå letes det med lys og lykter, gjerne i Utlandet, etter «notoriske målscorere» og «måltyver». Samtidig som det angivelig satses på egenutviklede spillere i mange klubber fylles angrepsrekkene opp med innkjøpt vare. Hvis vi ser på alle årets 303 mål (ekskl. 12 selvmål) har 157, eller ca 52%, hatt norsk avsender. Dette skyldes i stor grad at det nesten ikke finnes norske angrepsspillere i tippeligaen, og hvertfall få som kan kalles talenter.

Før sesongen tippet jeg tippeligatabellen. Jeg hadde Start på en solid tredjeplass, og mange vil kanskje mene jeg bommet relativt grovt der. Det blir straks mer interessant hvis man ser på hva jeg skrev under:
(..)Et alternativt scenario er selvsagt at de taper de første kampene, Tom Nordlie avslutter sin Start-karriere som han har gjort i Enga og Sandefjord og Hæstad/Strømstad blir solgt til sommeren. Da blir det plutselig en helt annen sesong.

Etter et stort mesterskap pleier Liverpool og andre klubber å knuse sparegrisen sin og satse alt på afrikansk fotballbingo. Med få unntak ender det med benken i Bolton, og deretter billigsalg til en søreuropeisk bakgårdsklubb. Hvem blir årets storkjøp? Hvem har spilt over evne i mesterskapet, og har lengst vei til ned til vant middelmådighet?
Have your say! 🙂