Fra tid til annen kommer det regelendringer i fotballspillet som tar opp i seg spillets utvikling. Endringen av tolkningen av offside var en slik. Regelendringen i 2005 åpnet opp og skapte et mer åpent spill med færre avblåsninger. Bruk av direkte gult og rødt ved farlige taklinger er også et slikt grep. Tilbakespillsreglen er kanskje den vi husker best.

De siste sesonger har vi dessverre sett mer og mer skuespill for å påvirke dommeren (Alavez, Abidal, Ronaldo m.fl.), men også ting som «gi ham kort»-bevegelsen, «alle samles rundt dommeren for å klage»-oppførselen, «fuck off»(Rooney) og andre forstyrrende aktiviteter som bare forsinker spillet. I tillegg har vi de klassiske gule kortene for å sparke bort ballen (van Persie), eller dra av seg trøyen.

Det er champions league semifinale mellom Chelsea og Barca, og de fleste som heier på fotballen, og ikke ett av de tre engelske lagene går vel rundt og håper det populære laget fra Barcelona med Unicef på brystet skal vinne sølvtøyet denne gangen. Jeg har også lenge sett på Barca som den perfekte klubb: De spille morsom fotball, Unicef på brystet (tidligere hadde de ingenting), eiet av medlemmene og en lang historie som storklubb. Flott!

Den siste tiden har jeg kommet over en rekke riper i lakken til denne tilsynelatende sympatiske klubben. Første ripe er avdekket i boken Den forsvunnede diamant av Lars Backe Madsen og Jens Johansson, hvor de viser at Barcelona støvsuger Kamerun for fotballtalent ved hjelp av Samuel Eto’o, og bringer de beste til akademiet sitt (La Masia) i Barcelona i en veldig ung alder.