Det siste året har gitt oss en hel del bekymringer for Sportens fremtid. Matchfiksing-skandaler lenket opp mot gamblingmiljø i Belgia, Finland, Tyskland, Portugal og Italia. Vi har sett utbredt bruk av «bungs» og bestikkelser i engelsk fotball. Internasjonal fotball styres fortsatt av Mr. Blatter og hans medsamensvorne, med total mangel på gjennomsiktighet og demokrati, og en del åpenbare tilfeller hvor FIFA-ledere har melet sin egen kake på bekostning av fotballen. Denne uken har UEFA vist noe vilje til å ta tak i enkelte sider av dette.

Jack Warner er etter hvert blitt en gjenganger i postene våre, spesielt de som dreier seg om fotballpamper og FIFA. Nå har Andrew Jennings publisert bevis for at visepresidenten, som kontrollerer et tredvetall stemmer i FIFA, solgte 4500 billetter på svartebørs under VM, og tjente ca en halv million pund på dette. Dn.no har gjengitt NTBs melding om saken, men ellers har ingen toneangivende sportsjournalister i Norge brukt spalteplass på dette (Solskjær har scoret, John er skadet, Keiko har fått ny jobb, og så har vi jo dommerne, så det er jo ikke så rart).

Et ord som stadig vekk dukker opp, i sær på engelske sider jeg surfer innom, er en «bung». Dette nevnes gjerne i sammenheng med Rune Hauge og andre 10%-menn, og i forbindelse med den kommende BBC-dokumentaren om korrupsjon og ulovlig spillerkontakt (som i A.Cole-saken) er det naturlig å spørre: Hva er egentlig en bung, og hvorfor er det aktuelt nå?

I dag kom nyheten om at fotballens kanskje aller største talent, Carlos Tevez og kompisen hans Javier Mascherano er på vei fra brasilianske Corinthians til «monsterklubben» West Ham United.
Gutta skal spille for Hammers ut sesongen, men «avtalen kan bli gjort permanent hvis alle parter er fornøyde»… Og, kan det kan legges til, West Ham vinner i lotto. Begge disse gutta er nemlig spillere i 2-300 milioners-klassen, og spillere som det er mer sannsynlig at ender i Real Madrid, Bayern Munchen, AC Milan eller, m-hmmm, Chelsea.
Mest sannsynlig ligger det mer bak denne overgangen enn brasiliansk robinhoodisme. Firmaet som eier rettighetene til spillerne er nemlig Russisk-Britiske Media Sports Investments.
Hmm. Russisk-Britisk sier du? Tenker du det samme som meg?

Det er ingen hemmelighet at jeg mener Rune Hauge er en av de større skurkene i Norsk og internasjonal fotball. Sakene med Jon Obi, Tv-avtalen og da han lurte sin egen klubb (Bryne, hvor han var markedssjef) er bare toppen av isfjellet.

I pinsens DN bruker de 7 gode sider på å utdype hvordan Hauge opererer. Vel verdt å lese, selv om det meste av det som står der er kjent stoff. Det som opprører meg er hvordan blant annet Alf Inge Håland, som i dag er sportslig leder i nettopp Bryne nekter å uttale seg om Hauge, og hvertfall å si noe negativt om ham. Videre jobber Tore Pedersen for Hauge, og Gunnar Halle nekter å si noe som helst om saken.