UEFA tar grep for Sportens fremtid

Det siste året har gitt oss en hel del bekymringer for Sportens fremtid. Matchfiksing-skandaler lenket opp mot gamblingmiljø i Belgia, Finland, Tyskland, Portugal og Italia. Vi har sett utbredt bruk av «bungs» og bestikkelser i engelsk fotball. Internasjonal fotball styres fortsatt av Mr. Blatter og hans medsamensvorne, med total mangel på gjennomsiktighet og demokrati, og en del åpenbare tilfeller hvor FIFA-ledere har melet sin egen kake på bekostning av fotballen. Denne uken har UEFA vist noe vilje til å ta tak i enkelte sider av dette.

Lennarth Johansson snakket med nordiske pressefolk i Sveits denne uken, og beskrev lovendringer UEFA vurderte. En interessant tanke han snakket om var å innføre regler på hvor stor andel av inntektene til en klubb som kan gå til spillerlønninger. En modell hvor klubbene i UEFA maks får bruke 80% av inntektene sine på spillerlønninger vil kanskje begrense klubbers mulighet til å drive uforsvarlig. En del klubber trenger bedre kontroll på utgiftene sine. Samtidig vil dette bidra til at de som er på toppen blir der – for de har jo størst inntekter. Det spørs også om reglene ikke bare vil føre til kreative tilpasninger og nye løsninger for å drive som i dag.

Et annet initiativ fra UEFA som etter min mening har mer for seg dreier seg om hvitvasking av penger, korrupsjon og kampfiksing. Det er tatt et politisk initativ, og portugiseren Jos?(c) Luis Arnaut ble satt til å lage en uhildet utredning rundt sportens tilstand. Et kort sammendrag av hans konklusjon («The football is not in good health») kan man lese på UEFAs hjemmeside, eller man kan lese hele rapporten. Han peker ganske riktig på at korrupsjon og juks vil svekke sportens popularitet på sikt, og ødelegge spillet (og markedsverdien).

Fotballen kan lett bli et sted der hvitvasking er det normale, og alle klubber er eid av mystiske konsortium eller småkriminelle røvere. Et eksempel på fislete tiltak er FAs regelverk om at man ikke kan være domfelt for å eie en klubb. Det går kun tilbake til reglen ble laget i 2004. Hvis du, som West Hams nye eier Bjorgolfur Thor Bjorgolfsson, ble dømt for økonomisk rot i 1991(dvs før 2004) kan du fint eie en klubb. (En grei sammenfatting av Eggert/Bjorgolfur (og litt Kia Joorabchian) på the Guardians side.) Når det i tillegg er vanskelig å vite hvem som eier en klubb kan man fort ende opp med situasjoner der en person eller gruppe eier flere klubber.

Det er foreslått en del tiltak. Det vil helt sikkert ha noe for seg med gjennomsiktighet og oversikt over overganger og lignende, men få av forslagene jeg har sett vil ha noe særlig å si for de økte forskjellene mellom lagene vi ser i dag. Hvis man følger den Amerikanske modellen definerer man g14 som CL-deltagere og lager et drafting-system på spillere fra andre klubber. Da kan man få en jevn (og stabil) samling toppklubber, men svært liten utskiftning. Alternativt må man fordele pengene mer likt slik at flere klubber melder seg på i kampen om sølvtøyet. Personlig tror jeg ikke vi vil se noen stor utskifting på toppen fremover, annet enn en og annen klubb som går nedenom pga. Ridsdale-lignende operasjoner. I Norge kan vi ta tak for å få en jevnere liga, men dette vil sannsynligvis gå på bekostning av innsatsen(?) i Europa.

Det er uansett et klart behov for å underlegge fotballklubber større grad av kontroll på det økonomiske, slik at ikke hvitvasking, kampfiksing og korrupsjon får ødelegge sporten fullstendig. Samtidig må EU vite hva de skal bry seg med (Organisasjon, gjenomsiktighet og åpenhet), og hva de bør holde seg unna (Spillets regler etc).