Forrige uke kunne flere medier (DB, TA) melde at Odd p.g.a. sin vanskelige økonomiske situasjon ønsket å kutte lønnsutgiftene til spillere og andre ansatte i klubben. Etter å ha rådført seg med NISO og leder Sile Vaadal var spillerene negative til kuttene, men i dag melder klubben at de likevel er kommet til enighet.

«Det er ikke noe poeng for ledelsen å komme med forskjellige former for trusler. Her er det inngått arbeidskontrakter som skal overholdes for en gitt periode…» sa NISO-Vaadal til TV2 tidligere i uken. En slik kompromissløs holdning kan gjøre vondt verre for alle som er involvert i norsk fotball.

Norsk fotball har de siste årene svømt i penger, og brukt etter evne. Den første store TV-avtalen kombinert med generelt gode tider har gjor konkurransen om de beste norske fotballbena knallhard, noe som har ført til meget høye spillerlønninger og relativt sett svært høye overgangssummer i Norge.

Nå er mandagen her og, foruten Odd sliter klubber som Start, Moss, Godset og FC Lightning tungt med den nye virkeligheten i fotball-Norge. Spillerlønninger, fremforhandlet i gode tider, står for en stor del av klubbenes utgifter og er ikke tilpasset den nåværende inntektssituasjonen. I Starts tilfelle har dette ført til at ønsker og kutte stallen både gjennom utlån, og terminering av kontrakter. Dette har åpenbare sportslige konsekvenser, og også konsekvenser for enkeltspillere.

Kollektive tiltak som det Odd Grenland har gjennomført nå er kloke(re), og kan bidra til at Odd slipper å gjennomføre så drastiske tiltak som de har gjort på Sørlandet, og kan minske faren for konkurs og lisensnekt. Det vil være bra for klubben, for supporterene og først og fremst for spillerene. De har, uavhengig av et lønnskutt på 10%, fremdeles til smør på brødet.

NISO burde være mer opptatt enn noen av å sikre et fremtidig inntektsgrunnlag for norske fotballspillere. Det gjør de ikke ved å føre kompromisløse lønnsforhandlinger som vanskeliggjør arbeidet for å overleve finanskrisen. Vaadal kan ha rett når hun sier at dagens problemer skyldes dårlig lederskap i gode tider, men glemmer at de dårlig beslutningene i stor grad var å tilby for høye lønninger til NISOs medlemmer.

NISO er et LO-foretak, men når man representerer godt betalte fotballspillere, trenger man ikke bruke de samme virkemidlene som for sykepleiere og industriarbeidere.

Fotballklubber kommer aldri til å gå med overskudd, og den evige jakten på triumfer på banen er garanti god som noen for at spillerene til enhver tid får sin store del av kaken – er det penger til overs kommer de også i fremtiden til å brukes til å lokke til seg spillere med høyere lønninger. Nå er kaken mindre enn på lenge, og at det får en viss innvirkning på spillerlønningene gjør ikke at Silje Vaadal trenger å hoppe på barikadene.

LO-folk liker da solidaritet?