Fra tid til annen kommer det regelendringer i fotballspillet som tar opp i seg spillets utvikling. Endringen av tolkningen av offside var en slik. Regelendringen i 2005 åpnet opp og skapte et mer åpent spill med færre avblåsninger. Bruk av direkte gult og rødt ved farlige taklinger er også et slikt grep. Tilbakespillsreglen er kanskje den vi husker best.

De siste sesonger har vi dessverre sett mer og mer skuespill for å påvirke dommeren (Alavez, Abidal, Ronaldo m.fl.), men også ting som «gi ham kort»-bevegelsen, «alle samles rundt dommeren for å klage»-oppførselen, «fuck off»(Rooney) og andre forstyrrende aktiviteter som bare forsinker spillet. I tillegg har vi de klassiske gule kortene for å sparke bort ballen (van Persie), eller dra av seg trøyen.

Peter Ijeh fikk søndag gult kort for å ha bedt �vrebø dra til helvete, hvilket må være det nærmeste man kommer fuck off på norsk? Hvis det kun er det han har sagt, på en entusiastisk måte, i kampens hete, er dette nok litt strengt. Steffen Iversen ville jo ellers vært vist ut i hver eneste kamp. Dette kunne jo vært hyggelig, men det skjer jo ikke.

Etter et par serierunder har det vært mye krangling på dommeravgjørelser, og NFFs sanksjonsutvalg og andre utvalg var i vinden allerede før seriestart. Media trykker alle som er sinte på dommeren til sitt bryst, og lager drama av det. Det er hyggelig å finne noen å skylde på når man taper eller gjør idiotiske ting (Kippe), men er det dette som er det viktigste å rapportere fra etter en kamp? Spill, sjanser, prestasjoner og mål er det vi vil se – ikke Davy og Eriksen diskutere hva det betyr at Keiko er sint?