Vi har mye å takke Norsk Tipping for. Siden oppstarten i 1946 har vi fått tipping til folket, med det store gjennombruddet med tippekampen i 1969. Overskuddet har gått til kultur, idrett og andre gode formål, i tillegg til at arrangement og kommersielle tv-aktører har nytt godt av selskapets generøse reklamebudsjett. I tillegg har kommisjonærinntektene vært kjærkomne tilskudd for tippekiosker og butikker rundt i hele landet. Vel blåst!

Når norske idrettsutøvere eller lag ymter frempå om at tippemonopolet er er dårlig ide, eller inngår en samarbeid med en uregulert, utenlandsk aktør, får de gjerne høre at de er utakknemlige, og bør huske hvor de kom i fra. De har sannsynligvis trent eller spilt på anlegg delvis betalt av tippemidler. Det bør ikke diskvalifisere dem fra å mene at spillmarkedet kan reguleres annerledes. Verden har gått videre, og spillreguleringen må følge etter. I tillegg er det ikke vanskelig å tenke seg at disse midlene like gjerne kunne blitt bevilget over statsbudsjettet.

Norsk Tipping har ikke utviklet seg i takt med kundenes behov og ønsker. Utenlandske aktører har greid å kapre markedsandeler, delvis hjulpet av at de slipper å forholde seg til reguleringer eller konsesjonsvilkår. Internett, mobilapplikasjoner og tv-sendinger fra London har også gjort det vanskelig å oppretthold en Norsk Tippemur mot utlandet.

Norsk Tipping har hatt mulighet til å spille på følelser og nærhet, som med Grasrotandelen, men har i større grad valgt å trekke sverd mot alle som viser tegn på å motarbeide dem: NFF ble presset til å holde igjen penger Avaldnes skulle få for å forberede seg til Champions League, og Avaldsnes bakket til slutt av. Cathrine Larsåsen måtte avslutte sitt samarbeid med Betsson, og Zucca måtte avslutte sitt samarbeid med Unibet for å spille OL. Et av pressmidlene var at man ikke fikk tilgang til Olympiatoppens treningslokaler(!), og ikke får representere Norge. Norsk Tipping og beskyttere av enerettsmodellen presser NIF, NFF og Olympiatoppen til drastiske, og noen litt barnslige, tiltak. Alt for å kjempe en tapt kamp.

Idrettstinget vedtok i 2015 å beskytte enerettsmodellen, og Idrettspresidenten forsvarer monopolet når han kan. Mediene, som VG, Dagbladet og TV2 er nå kommisjonærer med inntekter fra Norsk Tipping. De har også inntekter fra reklamen. Det kan være vanskelig å se hvor en endring skal kunne komme fra. La oss likevel forsøke: Den nye fotballavtalen med et Discovery som reklamerer for alle seriøse og useriøse spillaktører blir den første testen. Norsk toppfotball går erfaringsmessig etter pengene, og dette vil nok vanne ut enigheten en del. Selv om klubbene eller spillere i Norge fortsatt må operere innenfor reglene. At mange av dem daglig spiller i drakter med spillreklame er vanskelig å regulere, på samme måte som Unibet kan tapetsere arenaer i norske idretter i utlandet. Håvard Nordtveit med Betway på brystet er OK, men JA Riise kan ikke spille på Ålesund samtidig som han jobber for Betson. Logisk?

Når reguleringen blir så utvannet og tilfeldig som restene av det norske spillmonopolet må vi se på andre modeller, og ikke tviholde på noe som ikke virker.

Jeg tipper (!) det ligger en plan for «Norsk tipping som europeisk aktør» i en skuff på Hamar. Jeg tror det er på tide å plukke frem denne, ruste seg for hardere konkurranse, og bygge opp de sterke sidene ved Norsk Tipping.