I en annen liga, det er hvertfall slik vi liker å tenke. I en annen liga ville Brann fått poengene de trengte for å holde seg oppe.

Situasjonen vi ser i avslutningen av årets tippeliga er ikke unik. Et storlag kjemper om å unngå nedrykk mot noen mindre lag. Alle andre lag i ligaen, fotballforbundet, sponsorer og rettighetshavere har alle samme interesse: At Norges nest største by, «storlaget» Brann, beholder plassen. Brann vil dra over 100 000 flere tilskuere over en sesong enn kampene til Sogndal, og har omsetning og interesse rundt seg som langt overgår Sogndal. Sogndal har i tillegg sannsynligvis bedre økonomiske forutsetninger til å rykke ned. Med andre ord: For fotballen i Norge er det best om Brann vinner i morgen.

Det er i situasjoner som denne alle aktører kan la seg påvirke. Ikke bestikke med penger, men mer som en tjeneste eller «det beste for spillet». Kampen i morgen blir spennende, og sannsynligvis teller de skyhøye skuldrene til Brannspillerne mer enn fotball-Norges egeninteresse i at Brann vinner. Sogndal får håpe at dette fenomenet bare finnes i andre ligaer, og at dommer Ken Henry Johnsen fra Flint er moden for oppgaven og ikke lar seg påvirke.

Hva kan man gjøre for å unngå denne type påvirkning? Det første er å gi alle lagene noe å spille for. Det betyr for eksempel at det bør bety mye hvilken plass man kommer på i ligaen, selv om det ikke kvalifiserer for spill i Europa. Dette kan være penger og andre støtteordninger, men det kan også være sportslige fordeler som hjemmekamp i siste serierunde. Man må også ta med at det er spillerne som spiller kampene, og for de er det i stor grad likegyldig om de blir nummer 8 eller 10. Hvis man i tillegg setter spørsmålstegn ved klubblojaliteten til leiesoldater og klubbnomader burde kanskje lagledelsen heller ta ut en lokal helt enn en innleid spiller som uansett ikke spiller 1-divisjon neste år. Man skal ikke overdrive denne adferds-økonomiske tilnærmelsen, men i tilfeller hvor spillernes ferdigheter er tilnærmet like ville jeg valgt den motiverte og entusiastiske lokale spilleren foran andre i slutten av sesongen.