Det vi kjenner som kampfiksing er av FIFA, UEFA og mange andre omtalt som en større fare for fotballen enn for eksempel doping. I tillegg har myndighetene i mange land en økende interesse for fiksing av resultater i sport, siden det ofte er organisert kriminaliet som finansierer fiksingen. Det er tvilsomt om en straffesak vil hjelpe noe særlig. Det krever organisert og strukturert holdningsarbeid.
I disse dager er tiltalen mot fem spillere og to bakmenn klar i kampfiksingssaken som omhandler kampene Frigg – Asker og Østsiden – Follo. De er tiltalt for grov korrupsjon og bedrageri (av Norsk Tipping), eller i klartekst for å ha tapt med vilje. Hvitvasking, eller spill på at kampene skulle ende med 7 mål eller mer virker ikke å være en del av tiltalen.
Langt flere personer har vært mistenkt, syv av Norsk Tippings kommisjonærer er kastet ut, og Uppdrag Granskning på SVT har filmet at kosovoalbaner og tidligere spiller på Landskrona Liridon Leci påstår han har fikset kamper i Norge, hvor resultatet skulle ende med 7 mål eller flere. Hvor mye spill det har vært på kampene i utlandet eller i det illegale spillmiljøet er ikke kjent. Straffesaken viser med andre ord først og fremst at det skal mye til før man blir tiltalt, eller fiksing får noen annen konsekvens. Om noen blir dømt gjenstår jo å se.
Det er lite trolig disse kampene var enkelttilfeller, men kombinasjonen dumskap og grådighet virker å ha lagt til rette for en tiltale. Som fotballspiller er det vanskelig å varsle, og for en spiller som først har innledet et «samarbeid» med fikserne er det veldig vanskelig å komme ut av det. Fotballforbundet må derfor gå inn i forkant og fortelle spillerne hva dette er, og hvordan det kan ødelegge livene deres.
Den forrige regjeringen laget en (litt tynn) tiltaksplan, men fokuserer her mye på spill, lotteritilsyn, lover, regler og straffetiltak. Det finnes også et forslag om en e-læringsplan for idrettsutøvere, men det virker litt tamt. Fotballen har strammet inn lisensvilkårene for spillerne i 2-divisjon, men det er ikke lagt til rette for at en spiller, trener eller dommer kan varsle anonymt (finner i det minste ikke noe på NFFs sider). Det kan virke som idretten helst ikke vil vite om disse sakene. De omtaler først sakene etter at de er blitt beskrevet i bøker, avisartikler eller avslørt av politiet. Skjerpings!