Betting og spillselskapet Norsk Tipping på Hamar mangler konkurranse, men gjemmer seg under å tilføre Norsk idrett og Norsk kultur store summer hvert år. Det er andre måter vi kunne fått inn disse pengene på, og dette ville også gitt oss spillere bedre produkter og ikke minst åpne opp en sponsormulighet for idretten.

Bwin sponser bl.a. Real Madrid, Juventus, Manchester United, Bayern Munchen, Anderlech og Marseille for å nevne noen. BET365 sponser bl.a. Stoke, Unibet sponser Valencia og Ronny Johnsen, PokerStars sponser Olymique Lyonnais, Winamax sponser St. Etienne, Leeds sponses av Sky Bet og bodog er Arsenals bettingside for det asiatiske markedet. 188Bet er Man City og Liverpools bettingpartner. Mansion, 12Bet og SBOBET har også sponset fotballklubber siste årene, og listen er lang. De aller fleste klubber utenfor Norge har et eller annet samarbeid med en bettingside (ikke nødvendigvis trøyesponsor). Eurobet sponser alle klubbene i Italiensk serie B – nesten som Norsk Tipping for Eliteserien i Norge.

Flere kommentatorer i Norske aviser, blant annet Futsalsjef og Dagbladkommentator Esten O. Sæter har forsvart Norsk Tippings posisjon, mens for eksempel Aftenpostens Bertil Valdrehaug konkluderer til slutt med at utenlandske bettingselskaper er kommet for å bli, og at man bør gå dem i møte heller enn å true med boikott og utestengelse av utøvere eller klubber som lar seg sponse. Felles for dem begge er at de setter et likhetstrekk mellom tippemidler og Norsk Tipping. Min påstand er at man kan få inn tippemidler også fra Unitbet eller Betson.

Forslag: Man lager en godkjenning- og tilsynsordning for spillselskaper som ønsker å opptre i Norge, som finansieres gjennom en avgift selskapene må betale for å bli godkjent (samme som i dag). Deretter tar man en avgift som går til Fondet for tippemidler. Disse selskapene kan da også markedsføre seg i Norge på lik linje med Norsk Tippings reklamer i dag. Norsk Tipping skal naturligvis få være med – på lik linje med de andre.

Esten O. Sæter skriver i sin kommentar at kamp- og spotfiksing best kontrolleres gjennom spillmonopol. Jeg vet ikke hva han baserer dette på, men syntes Norsk Tipping beviste gjennom kampfiksingsskandalen tidligere i år at de ikke følger så veldig nøye med. Her har jeg mer tro på EU og de virkelig store bettingsselskapene. De har alt å tape hvis den jevne tipper ikke lenger gidder å tippe fordi det er en overhengende fare for at kampen er rigget.

Norsk Tipping tilbyr i dag dårligere produkt, med dårligere odds, til en høyere kostnad enn konkurrentene. For hver krone jeg legger inn i tippekuppongen på lørdag går det relativt sett lite til et overskudd (som igjen går til idrett og kultur) – selv om totalsummen på 3,5 milliard til kultur og idrett etter 2011 er imponerende. I snitt går rundt 65% tilbake til spillerne, mot opp på 90-tallet for de nettbaserte selskapene. 13% går til drift, provisjon og lønn. Det er altså mer enn 2 milliarder kroner(!). Det er tydeligvis dyrt å drive spillselskap på Hamar. Rundt 20% går tilbake til kultur og idrett (og altså 2% til «annet»).

Hvis man i tillegg legger til at tipping ikke er momsbelagt(!), at Norsk Tipping ikke betaler skatt av overskuddet , og at gevinster vunnet innen EU/EØS ikke skattlegges, går det ikke noe mer tilbake til staten enn disse 20%.

En utfordring man må løse er at en avgift pr. spilte krone vil være vanskelig å gjennomføre, da du vil kunne få lavere odds hvis du spiller via den svenske versjonen el.l. En årlig avgift kan derfor være den beste løsningen, selv om dette også i teorien kan føre til at kostnaden blir lagt tilbake på kunden. 4 lisenser til 1 milliard i året vil gi samme inntekt som før. Det bør uansett være mulig å finne en modell som virker her, som både gir penger til idrettslagene og gir bedre produkter til spillerne (de av spillerne som ikke allerede er på utenlandske sider som annonserer på TV sendt via London).