Vi ser nå verdensøkonomien gå åt skogen foran øynene våre. De som skulle ha fond ser verdien halvere seg, og om du skulle sitte på noe eiendom går også her verdien nedover mot 2000-verdier. Heldigvis har vi fotballen. Noe forandrer seg heldigvis aldri… Eller?

Historien har mange eksempler på at enkeltselskapers fall eller økonomiske nedgangstider har påvirket fotballen. Det de fleste kanskje husker er ITV digitals kollaps i 2002 som kostet lag i de lavere divisjoner noe slikt som 170 millioner pund. Flere klubber slet og ble satt under administrasjon etter dette.

West Ham står nå uten draktsponsor etter at XL holidays gikk konkurs og etterlot ca 85 000 personer ute på tur når de gikk i skifteretten. For West Ham betyr det ca 7,5 millioner pund, men de får vel kanskje inn en reddende engel. For de West Ham fansen som må se lørdagens oppgjør fra en bar i et eller annet feriekompeks fordi de ikke kommer seg hjem vil jeg tro dette er ekstra kjedelig?

Det blir neppe den samme englen som reddet Manchester U fra samme skjebne. Deres AIG-reklame henger i en tynn tråd etter at Alan Greenspan nylig måtte trå til med statlige tilskudd til drift av forsikringsgiganten (85 milliarder dollar i lån tror jeg det var). Det er vel ikke sikkert han mener draktsponsing av britiske fotballklubber er en prioritert oppgave fremover. Manchesterdrakten er forsåvidt også en attraktiv reklameoverflate, men det er ikke tvil om at de vil tape på et eventuelt plutselig skifte.

De mer nære ting som vil ramme de fleste klubber i en nedgangsperiode, også i Norge, er at dyre billetter, drakter og tv-abonnement står ganske høyt oppe på listen over ting Norske husholdninger må prioritere bort når renten når 8% og priser på mat og vin stiger tilsvarende. I den grad fotballspillere tenker reallønnsvekst kan de nå gå en tid i møte hvor lønnsspiralen nødvendigvis må flate ut. Vi får håpe norske klubber følger med, og ikke havner i en situasjon hvor de totale lønningene er mer enn omsetningen (Lyn?).

De økonomiske nedgangstidene vil utvilsomt også ramme fotballen, som en konsekvens av at den er blitt gjennomkommersialisert, og dermed også en større del av «markedet» enn tidligere. Optimisten vil kunne si at kampbillett til hjemmekampene er det siste som ryker, og at det er arbeiderklasse som ser fotball – men det tror jeg er en myte. Det er uansett de klubbene har forsømt de siste årene hvor prisene har økt i takt med at fasilitene har blitt bedre. Barnefamilier fra middelklassen er målgruppen – og det er også disse familiene som må prioritere hardest fremover (pga. høyt forbruk, men ikke ubegrenset med penger).