Juniorfinalen på Sør Arena ble et lite plaster på såret for IK Start, og flere har nevnt at det kanskje er like greit å få et år i første divisjon – Særlig hvis man bruker det like bra som sist. Sølv-laget fra 2005 er nær sagt oppløst, hvertfall hvis Strømstad og Doffen selges. Hva er igjen? En masse talenter!

I den triste forestillingen på Ullevål på Lørdag stilte Start med følgende spillere født i 1983 og etter: Doffen(83) og Lars Martin Engerdal (83). Disse slo gjennom for flere år siden – og etter at Start rykket opp har ingen nye helt tatt steget. Kleiven, Khalili, Børulfsen, Pepa, M.Hæstad og Mathisen kan alle ta steget neste år. Det hadde vært bra for Norsk fotball.

For VIF spilte Glenn Roberts hele kampen, en mann som har fått noen innhopp for VIF, men aldri helt fått tillit. Det virker dumt at vi ikke greier å få opp nye talenter og la dem spille i tippeligaen, men lar rustne herrer over 30 befolke startoppstillingene. I tillegg til at svært mange av dem jo heller ikke er Norske. Vi bør snarest innføre en U23-kvote av hjemmeavlede spillere. Dette vil også få opp verdien på talentene våre, og det blir et stort poeng for klubbene å ta bedre vare på dem.

I den nevnte juniorfinalen fikk også Joshua King et kort innhopp. En 15-åring som kunne vært fremtiden i VIF. Både for økonomien og for kvaliteten. Vi kan nå lese at han kommer til å skrive under for Manchester United rett over jul. Det er ikke lov å gjøre avtaler med barn, så Jim Solbakken forklarer til NRK:

Det er muntlig enighet om kontrakten, og overgangen kommer til å bli gjennomført. Det eneste som gjenstår er spillerens signatur på kontrakten. Det vil bli gjort på spillerens 16-årsdag 9. januar neste år, forteller Solbakken.

Dette høres nå ut som en avtale? I all annen foretning er en muntlig avtale like mye verdt som en skriftlig, men dette gjelder kanskje ikke hvis det er snakk om barnearbeid?. Han forklarer også at «Joshua har bestemt seg». Da han svarte på Per Ravn Omdahls kritikk tidligere denne måneden om at agenter er griske, barnearbeid dumt og at 15-åringer ikke nødvendigvis alltid velger det riktige (min forståelse av hva han mente), svarte han følgende:»Det er foreldrene som bestemmer over sine barn når de er under 18″. Det han mener er altså at foreldrene har gjort en avtale med Solbakken AS (Solution)? Det ville vel i tilfelle nærme seg barnearbeid? Kan man selge et barn på den måten, selv om det tilsynelatende gir barnet en sjanse til å spille for Manchester United?

Hvis en mor i Burma får en unik sjanse til å sende barnet sitt for å jobbe for den største skofabrikanten i verden – burde hun sende ham/henne dit?