Det er en økende tendens at kamper, opprykk eller seriemesterskap ikke avgjøres på banen, men i rettsaler eller av sportens egne maktapparat. Nå sist ble kampen mellom Danmark og Sverige avgjort etter et hastig møte på dommerkontoret. Var det nødvendig? Er det ikke bedre at kamper avgjøres på banen?

I ettertid er det ingen tvil om at kampen kunne fortsatt. Det var ikke opptøyer på tribunen. Til og med mannen som angrep dommeren forsøkte å tusle opp igjen på tribunen når han hadde gitt uttrykk for sin mening. Det tar heller ikke så lang tid å tømme moderne stadionanlegg, så det er sannsynlig at kampen kunne fortsatt etter for eksempel 30 minutter for tomme tribuner. Det er ikke Danmarks landslag som gjorde noe galt, men supporteren. To-tre idioter av 40 000 ødela med andre ord det hele. La oss si det hadde blitt 3-3 eller 3-4. Kan dette avgjøre hvem som kommer til EM? Stillingen i Gruppe F viser at Danmark uansett hadde slitt, men at en straffebom fra Ljungberg ville hjulpet Spania og Nord-Irland (som sensasjonelt leder gruppen), og at +2 mål (i tillegg til en sannsynlig 4-3 seier) hjelper Sverige opp på bedre målforskjell enn Nord-Irland og lik målforskjell som Spania. Jeg tror jeg hadde vært en sint spanjol hvis jeg ble slått ut på målforskjell fordi en full danske angrep dommeren en kveld i Parken (dette kommer kun inn i spill hvis innbyrdes oppgjør er likt). Sannsynligvis er det ikke avgjørene, og sannsynligvis ville Ljungberg scoret, men hvem vet?

Jeg har tidligere vært kritisk til at Milan fikk lov å være med i CL denne sesongen. De fikk en dom i en idrettslig domstol som man kan bestride gyldigheten av, men det var også en dom som passet dem bra. Korrupsjon og juks er det nødvendig å ta tak i, men blir ikke slike saker også en mulighet til å straffe dem man ikke liker? I saken med West Ham er det blitt hevdet at de fikk en straff som passet FA, fordi West Ham er et mer attraktivt lag å ha med i PL enn den andre lagene i bunnstriden. Hvis de hadde fått trukket poeng hadde de som kjent rykket ned. Den italienske dommen endte med lo Scudetto til Inter, tredjeplass til Milan og degradering på Juve. Hvem er egentlig skikket til å ta en slik avgjørelse? Hvorfor trekke 30 poeng? Hvorfor ikke 40, eller 3?

I etterkant av FAs dom mot West Ham er det blitt truet med sivil sak for å få tatt fra dem noen poeng. Hvor lang tid kan det gå før saken er foreldet? Kan den ankes, kanskje til Lousanne? Den italienske saken som også er brukt som eksempel her ble anket og hastebehandlet tre ganger – da begynner det å ligne forhandlinger, og ikke en sak i et rettssystem.

Det finnes tilsynelatende ikke noe praksis på hvordan slike saker skal behandles. I Norge har vi saken fra i fjor der Løv-Ham fikk medhold i klagen på at de mistet 2 poeng for å spilt med en ikke spilleberettiget spiller, mens Sparta og Stord ble dømt til å miste 2 poeng for tilsvarende forseelse. Da jeg spilte tapte man kampen 3-0 hvis man stilte med en spiller uten gyldig lisens, og så tror jeg man fikk en bot – således burde man mistet poengene der spilleren som ikke var spilleberettigehet spilte? Hvor ligger logikken i å ikke være konsekvent?

Hvis man ønsker å se på driften av en klubb kan man se på lisensen til klubben og gi bøter, men skal det også ha følger for hvem som vinner ligaen? Hvis man vinner alle kampene på en fair måte bør man også bli seriemester mener nå jeg. I tillegg mener jeg at NFFs sanksjonsutvalg bør holde seg mest mulig i ro og straffeutmålinger bør være forutsigbare. Nå er det for mye skjønn, og skal man også tildele seier eller tap på bakgrunn av idiottilskueres oppførsel blir det enda mer skjønn inn i bildet, og det høres ut som en dårlig idé!