Jeg skal ikke legge skjul på at jeg tipper litt her og der, også på spillselskap med hovedsete andre steder enn på Hamar. Det har vært mye fokus på all reklamen for utenlandske spill man blir utsatt for på for eksempel Discoverys kanaler, som blant annet viser herrelandskamper, eliteserien i fotball for menn og Championship.

Jeg er registrert hos de fleste av de store og relativt seriøse aktørene i det utenlandske spillmarkedet – uten at jeg nødvendigvis spiller aktivt der. Jeg kan med hånden på hjertet si at ingen av de er i nærheten av å dytte så mye reklame på meg som Norsk Tipping. På lille julaften kom det to SMS, og det kommer mail og pushmeldinger hele tiden, i tillegg til reklamer i butikker, boards, i TV-sendinger (Premier League-sendingene spesielt) og på nettsider jeg besøker.

818 millioner i Jackpot i Lotto, Superlotto (hva nå det er), 17 er nå et formtall(!) i Lotto, Arne Scheies tippetips, 110 millioner i VikingLotto og kjempepremier på Oddsen er et knippe av reklamene som har «truffet» meg den siste tiden. Parallelt med dette er det en politisk debatt om endring av «tippenøkkelen» – altså fordelingen av en pott med penger til idrett og kultur, som av en eller annen grunn er koblet til overskuddet fra Norsk Tipping.

Det er politisk OK å kritisere de som reklamerer for utenlandske tilbydere av spill, men ikke like spiselig å kritisere Norsk Tipping. Verken for lite effektiv drift, lite overskudd eller mye og agressiv reklame. I både kritikken av (idretts)kjendisers reklame for utenlandske spillselskap, og som svar på kritikk mot Norsk Tipping, blir man møtt med argumentet om at man skal være så veldig takknemlig for alle pengene som har gått til ballbinger og kunstgressbaner opp gjennom årene. Dette ødelegger enhver debatt (noe Norsk Tipping naturligvis vet, og de bruker enhver anledning til å forsterke historien om NT som den store velgjøreren).

Forslag til programkomiteer som jobber med politisk program før valget i år. Ta inn dette: Overskuddet fra Norsk Tipping går til staten. Hver regjering og kommune bevilger penger til norsk kultur, breddeidrett, barne- og ungdomsidrett og idrettsanlegg over statsbudsjettet. Da vil vi kunne ha en debatt om hvordan man regulerer og begrenser lykkespill («17 er et formtall i Lotto» bør for eksempel være forbudt å påstå), uten at man blander inn argumenter om at man er mot bredde, barne- og ungdomsidrett fordi man foreslår tiltak som kan påvirke overskuddet i Norsk Tipping. Det bør også være mulig å vedta dette, uten at man samtidig er nødt til å ta stilling til spillmonopolet, noe som nok er en mye vanskeligere diskusjon i de fleste politiske partier.