På tross av en begredelig start på kvalifiseringen kan vi fortsatt bli nummer to i gruppen. Nå må det nevnes at vi veldig fort kan bli dårligste toer, og derfor likevel ikke kvalifisere oss, men målsetningen om å bli nummer to kan vi fortsatt nå.

Noen forutsetninger først: San Marino taper alle kampene sine. Tyskland vinner alle sine. Dette står altså mellom Norge, Azerbadjan, Nord-Irland og Tsjekkia.

Hvis vi deretter forutsetter at Norge klarer uavgjort i sine bortekamper mot Nord-Irland og Tsjekkia, og at alle andre innbyrdes kamper ender med hjemmeseier (også våre egne på «Fort Ullevål»). Da ender vi med følgende situasjon:

1. Tyskland – 24 poeng (+ 6 mot San Marino)
2. Norge – 11 poeng (+ 6 mot San Marino)
3. Azerbadjan – 10 poeng (+ 6 mot San Marino)
4. Nord-Irland – 8 poeng (+ 6 mot San Marino)
5. Tsjekkia – 3 poeng (+ 6 mot San Marino)

Taper vi mot Tsjekkia borte må vi vinne mot Nord-Irland borte. Vi må uansett vinne alle de resterende hjemmekampene. Hvis Azerbadjan vinner mot Nord-Irland på bortebane må de helst tape mot Nord-Irland eller Tsjekkia hjemme.

Vi må uansett begynne å vinne fotballkamper igjen, og da trengs det entusiasme – både hos publikum og spillere. Av en eller annen grunn virker spillerne å ha havnet i klinsj med medier og publikum, samtidig som de langt på vei forsvarer Høgmo. Jeg mener det i stor grad må tilskrives laguttak og taktikk at spillerne ikke kommer bedre til sin rett enn de gjør. Markus Henriksen er mye bedre på klubblaget enn på landslaget, det samme gjelder mange av de andre spillerne.

Vi slår innlegg uten at det er nok folk i boks (med Diomande og Sørloth på benken), og prøver ellers å finspille oss gjennom som om man hadde Martin Ødegård på laget. Vi bruker ikke styrkene til folk, for eksempel Diomandes luftsstyrke. Han ble brukt med suksess to-tre ganger i starten av kampen mot Tyskland, hvor han knuste backen sin på hodet, men så sluttet man å gjøre det! I Ungarnkampene ble laget satt opp på en måte man ikke har trent på. Det er jo helt uforståelig! All treningsfilosofi, også Høgmos, baserer seg på at man må trene på det man skal være god på i kamp. Spillerne gis dårlige muligheter til å lykkes – og det må da være Høgmos ansvar? At spillerne legger skylden på seg selv tyder på at Høgmo har lykkes i å ansvarliggjøre dem. Det er jo bra, men det fratar ikke sjefen ansvaret. Både etter Ungarnkampene, og de siste kvalik-kampene har enkeltspillere vært i media og satt spørsmålstegn til laguttak og taktikk. Høgmo sier det er en bra gjeng, og at de er engasjert, men hvorfor er det ikke rom for å ta opp disse tingene internt (helst FØR matchen)?

Høgmo spiller ikke kampene, men det skjer på hans vakt.

Det er fortsatt mulig å nå målsetningen om å bli nummer 2, men det må skje en endring. Om Høgmo får fortsette bør noen i det miste fortelle ham at det ikke er så mye rom for å prøve og feile lenger. Hvem denne noen er vet jeg ikke. Han har jo sagt han ikke hører på disse 1000-vis(!) av norske aviser og fotballblogger som mener noe om jobben han gjør (da han ble konfrontert med at VG, Dagbladet og Aftenposten mente han burde gå av), men at han syntes det er fint med engasjement. Der har du hersketeknikken sin! Minner jo også om omtalen av spillerne som var misfornøyd. Flott de er engasjert!

Dette blir vel da tilbakemelding nummer 1001 Høgmo ikke lytter til.