Spillmonopolet i Norge begynner å bli en parodi på seg selv. Diskusjonen blir avsporet av diskusjoner om beløp og prosenter, og i mellomtiden går det digitale toget. Det er fordel de uregulerte spillerne, og uavhengig av beløp er det ingen tvil om at spillmarkedet digitaliseres raskt, og flytter inn på smarttelefonene til spillerne.

Rambøllrapporten (Kulturdep, 2015) opererer med et marked på 7 millarder, og kun 700 millioner til de utenlandske uregulerte selskapene (10%, inkl poker). Spillselskapenes egen rapport opererer med et marked på 10,8 milliard, hvor de utenlandske aktørene har 25%. Online er fordelingen 55% til de uregulerte aktørene.

Hvis man ser på reklamemarkedet står de lovlige Norske aktørene (Norsk Tipping og Rikstoto) for 23% av markedet i følge Medietilsynet. De forsøker nå å få britiske tv-myndigheter til å stoppe reklamesending fra kanelene som sendes fra London. Som Andreas Selliaas skriver i sin fine post på sporten.com vil dette ytterligere forsterkes når Eurosport Norge nå satser stort i Norge. Tv3, Viasat4, Max, Eurosport og de andre som sender fra utlandet har i følge Medietilsynet sendt reklame verdt 608 millioner i fjor for utenlandske spillselskap. Dette altså samtidig som omsetningen skal ha vært ca 700 millioner. Hvis vi kun legger reklametallene fra Medietilsynet og omsetningen fra spillselskapene selv til grunn kan vi estimere at spillselskap legger igjen rundt 5-10% av omsetningen sin i reklame. Tenk om de hadde lagt igjen dette hos idrettslag, hos arrangører av idrettsarrangement eller hos utøverne i stedet.

Dette blir mye tull med tall, siden de ulike aktørene bruker forskjellige tall til forskjellige formål. Idrettspresidenten, en varm tilhenger av enerettsmodellen (monopolet), kan brukes som eksempel. I en artikkel på sporten.com uttaler han:

– Enerettsmodellen er en fantastisk modell. For hver krone som omsettes får vi 64 øre tilbake. Jeg vil mye heller ha 64 øre per krone enn 15 øre per krone, som er løftet fra internasjonale bettingselskaper dersom de skulle få lisens i Norge

I følge Norsk Tippings årberettning for 2014 omsatte de spill for 26,9 milliarder. En god del går tilbake til tipperne, så overskuddet av spillingen (omsetning – premier) ble 6,7 milliarder. Dette ble til et driftsresultat på 4,1 milliard, hvor 3,5 milliarder ble fordelt etter tippenøkkelen. Slik jeg skjønner det får idretten i beste fall tilbake 15 øre for hver krone som omsettes, 13 øre hvis man kun regner med «tippenøkkelen». Det er nok her han har hentet de 64 ørene fra, for av de 3,5 milliardene som går inn i tippenøkkelen får idretten 64%. En fantastisk modell! Fra hver krone du og jeg tipper for går altså 8,3 øre til idretten. Det er ikke mva på tjenesten spill, og gevinster skattlegges ikke.

Det finnes en underlig kobling mellom overskudd for Norsk Tipping og bygging av idrettsanlegg i Norge. Det virker rart at folkehelsetilbud til breddidrett skal være avhengig av at Nordmenn som ikke kan regne leverer inn lottokupongen hver uke. I tillegg vet man jo aldri hva dette overskuddet blir, så det er uforutsigbart, og klubbene må legge ut (les: låne) midlene de forventer å få fra tippemidlene. Summene må gjerne ligge rundt 4 milliarder som nå, men det bør legges inn i statsbudsjettet som alle andre poster.

En stor andel av tippingen i Norge er Lotto og andre spill basert på flaks. Jeg mener dette markedet må reguleres annerledes enn kunnskapsspill som oddsen, tipping og poker, men hovedpoenget er at markedet bør reguleres. Med dagens blinde tro på at Norsk Tipping vil kunne sette opp digitale murer, og hindre nordmenn i å tippe eller spille på lykkespill hos de utenlandske aktørene ved å gjøre det ulovlig, vil det uregulerte markedet øke. Det digitale og mobile markedet vil øke, og etterhver overta fullstendig, og en app kjenner ikke landegrenser.

Å ikke regulere markedet (bortsett fra NT) åpner opp for useriøse aktører. Ved å slippe noen aktører til vil disse måtte operere i henhold til de Norske lover og regler for å beholde konsesjon/lisens, og dette vil i stort grad presse ut useriøse aktører som opererer fra utlandet. På denne måten vil man kunne kreve rapportering på skatt og spillmønster (både med tanke på spillmanipulering og personer med spillproblemer). Det kan også være mulighet for å hente inn skatter og avgifter fra spillselskapene som opererer i Norge, men utenlandske selskap er erfaringsmessig flinke til kanalisere pengene dit det ikke er skatt, så her tror jeg det ikke er mye å hente.