Mikel-saken er en av de mest omtalte overgangssakene i fotballen. En god og ung fotballspiller, skjulte avtaler, forfalskede underskrifter, flere av verdens mest kjente agenter (og noen ganske ukjente) i tillegg til to av verdens største fotballklubber (i tillegg til Lyn). Denne saken inneholder alt.

Boken som er skrevet med Mikel-saken som bakteppe: «Den forsvunnede diamanten» av Lars Backe Madsen (dn-journalist) og Jens M. Johansson inneholder ikke sÃ¥ mye nytt om Mikel-saken, men et par interessante ting dukker opp:

Richard Scudamore var i følge boken sentral i Ã¥ legge lokk pÃ¥ saken. Han jobbet aktivt for Ã¥ fÃ¥ til et forlik mellom Man U og Chelsea, og for Ã¥ fÃ¥ ManU til Ã¥ trekke saken de hadde sendt inn til FIFA. I ytterste konsekvens kunne Mikelsaken sendt Chelsea ut av CL for brudd pÃ¥ FIFAs regler. Ved Ã¥ inngÃ¥ forlik hvor alle skrev under pÃ¥ Ã¥ holde kjeft unngikk de videre skandale. Scudamore beskytter engelsk fotball mot skandaler for at markedsverdien ikke skal gÃ¥ ned for «produktet Premier League». Det samme gjør FIFA for fotballen. Dette fører etter min mening til at fotballen rÃ¥tner innenfra, for alt skyves under teppet og ingen storklubber mÃ¥ stÃ¥ til rette for brudd pÃ¥ regelverket.

Samme Scudamore var også sentral da West Ham slapp poengstraff (som ville sendt dem ned en divisjon) i Tevez-saken. Kritikerne mente han valgte bot fremfor poengstraff fordi West Ham er et mer attraktivt lag å ha i Premier League enn Sheffield United. Det er verdien av PL som er det viktigste, ikke nødvendigvis likebehandling av de store og små klubbene.

Bokens research er i stor grad gjort i østlandsområde, og flere saker med likheter til Mikel-saken ble belyst. Da Morgan Andersen var sjef i FFK var han med å hente Charlton-eide Fofana og Kouadio fra Elfenbenskysten til Fredrikstad. De var sannsynligvis ikke mindreårige da de ble hentet, men plassert i FFK av Charlton for å se om de kunne bli gode nok for klubben. NFF var noe skeptisk, selv om Morgan selvfølgelig mente de ikke gjorde noe galt. Morgan har jo aldri gjort noe galt. Saken der senegaleseren Makhtar Thioune havnet i Sparta Sarpsborg omtales også. I følge boken var hotellene i �stfold fulle av mer eller mindre gode afrikanske unggutter da de gjorde research, og Thionue havnet i Sparta ved en tilfeldighet: Han skyldte restskatt og ved at Spartas støttespillere betalte denne, samt lønnen hans, havnet han i Norsk Bakgårdsfotball. Kanskje ikke det han ble lovet da han forlot Senegal som en av de beste spillerne i den lokale serien? Han eies nå av aksjemeglerne Erlend Lilleberg i First Securities og Per Bråthen i Carnegie samt bilselger Rolf Krogstad. I dag kan Gud og Herman kjøpe seg en afrikaner. Kanskje han kan selges for en slump penger senere? I mellomtiden kan vi jo bruke ham på midtbanen?

Hvor går grensen til slavehandel/menneskehandel? At hvem som helst kan kjøpe en spiller? At spilleren ikke gis rettigheter på lik linje med andre arbeidere? At man kjøpes som barn og blir tatt ut av det miljøet det ellers ville vært naturlig å vokse opp i?

I Mikel-saken argumenterer noen med at Mikel jo nÃ¥ tjener mange penger og spiller i en av verdens største ligaer. Han mÃ¥ jo være lykkelig? Det er i mine øyne en avsporing – for det man mÃ¥ se pÃ¥ er hvor mange som kunne blitt som Mikel som feiler pÃ¥ veien dit, og i stedet havner som ulovlige og ulykkelige imigranter i en europeisk storby. Hvis Arsenal lar 100 gutter i Ã¥ret bli tatt opp til deres akademier (iflg. boken afrikanske gutter ned mot 8 Ã¥r som blir fløyet til Asia)  vil i beste fall én av dem noen gang spille kamp pÃ¥ Emirates. Hvis de 99 andre sitter igjen med varige mén og med en familie i økonomisk ruin er det Ã¥penbart at dette er kynisk fremgangsmÃ¥te. Dette er selvfølgelig ogsÃ¥ ulovlig i forhold til FIFAs regler – men de er det dessverre ingen som følger opp.

Eneste løsning ser ut til å være at �kokrim og deres tilsvarende organer i andre land etterforsker saken, eller at det blir satt så mye negativt fokus på dette at FIFA ser seg nødt til å gjøre et eller annet. Det skjer nok dessverre ikke før eplet har blitt gjennområttent, og det begynner å syntes på utsiden. Det er på tide å gjøre noe nå, før hele fotballen slik vi kjenner den går åt skogen.