Etter forrige FA-cup-finale skrev Tore et hjertesukk om hvor stille det var på Wembley. Den siste tiden har Sir Alex Ferguson også klaget over hvor stille de 75 000 turistene på Old Trafford er, og Arsene Wenger har kommentert at også Anfield begynner å få et svært høflig publikum. Han sa til og med at Goodison er bedre. Både Everton og L’pool har stadionplaner, og snart har alle klubbene i Premiere League flotte og store stadionanlegg uten sjel og tradisjon.

Det er enkelt å peke på et par årsaker til at det er blitt stille som på Nadderud en sen høstkveld på giganganleggene i England (hovedtribunen på Nadderud klapper som kjent høflig hvis det blir mål, uavhengig av hvilken vei det blir mål). En årsak er at det er mye turister på kampene, og mange er der for første gang. Når i tillegg billettene mange steder er blitt svinedyre, kanskje spesielt på Old Trafford, et er blitt for dyrt for arbeiderklassen. Paul Wilson i The Guardian kommenterer utspillet til Ferguson i en bra artikkel. Han skriver også om hvordan stadionplanene kommer til å forandre spillet i en senere artikkel.

På fotballtur i England før jul så jeg selv et par kamper, og selv om jeg ikke er fan av hverken L’pool eller Bolton gikk jeg på Anfield for å se 4-1 seieren til L’pool. Jeg sang ikke, og bortsett fra et taktfast «Heia Livverpul, Heia Livverpul» fra den norske 8-åringen et par rader bak oss var det ikke så mye annen roping eller synging heller. Det er klart at fotballturister som meg selv, som går på kamper hvor jeg ikke engang heier på noen av lagene, ødelegger stemningen på stadion. Best liv var det på Selhurst Park, som er et bilde på hva en «ekte engelskmann» ønsker seg tilbake til. Dårlig komfort, amper stemning og stort liv. Jeg lærte noen nye engelske gloser under den kampen.

Det finnes tiltak som gjøres for at engelskmenn skal få råd og mulighet for å gå på kamper, men utenlandske eiere må sannsynligvis få pålegg om tiltak: Ellers vil de maksimere den økonomiske gevinsten av investeringen de har gjort. Sportsminister i England Gerry Sutcliffe uttaler i dette intervjuet seg om hva han gjør for at ikke sesongkortene skal bli for dyre og utilgjengelige. Hvorvidt han får med seg FA og klubbene på dette gjenstår å se.

Man skulle tro klubbene tjente mesteparten av pengene sine på sponsoravtaler og rettighetssalg, men statistikken viser at over 30% av f.eks. Manchester Uniteds inntekter fortsatt kommer fra «match day sales». Denne rikdommen er det altså Sir Alex må betale for med litt synging på stadion.

Alt er naturligvis ikke helsvart. Nye stadionanlegg gjør at familiene vender tilbake til kampdagene, uten frykt for hooligans eller å ikke få parkert. De høye prisene gjør dessuten at de som har råd til å gå på kamp kommer fra høyere samfunnslag enn før. Disse krever bedre fasiliteter, og er også mer kjøpesterke enn den fattige arbeiderklassen. Klubbene tjener med andre ord mer. Det er mindre bråk enn før, og det er mer behagelig å gå på kamp. Spørsmålet er jo om det er bra eller dårlig. Er det de samme som sier at alt var bedre før som klager nå også, eller er det et poeng å beholde arbeiderklassepreget på fotballen? De med lite penger blir i dag i stor grad forvist til pubene, ettersom et abonnement på en eller flere digitale stasjoner fort blir for dyrt. Problemet oppstår vel når man ikke fyller den topp moderne stadionet lenger, fordi den nye klassen av fans foretrekker å se det på tv hjemme i stuen.

Et paradoks med at man klager over at det er for stille på stadion er at FA nå ønsker å la være å holde ett minutts stillhet til minne om Manchester United-flyulykken for 50 år siden, fordi de frykter at det vil være noen stadion som ikke vil yte de 23 døde den respekt de fortjener. Byderbyet i Manchester vil ha ett minutts stillhet, på tross av advarslene fra Manchester City. Hvis man ikke skal ha ett minutts stillhet nå, når kan man ha det da?