De fleste fotballsupportere ønsker å vinne. Begynner man der vil man lett kunne konkludere med at jo mer man vinner, jo bedre er det. Det går, heldigvis tør jeg påstå, an å se det på en annen måte. Simon Hattenstone i The Guardian har skrevet en kommentar om Chelski FCs fantastiske seiersgang de siste årene. Han snakker med Chelsea-supportere som lengter tilbake til da de hadde spillere med sjarm og som spilte med hjertet. Den gangen vant de ikke alle kampene hver sesong, men da var heller ikke sesongen fullstendig mislykket hvis de tapte mot Barcelona i den store cupen.

Er det egentlig så gøy å vinne?
Jeg mener at det å være fotballfan ikke handler om seier eller tap. Det handler om å håpe på seier. I det øyeblikket man blir mer skuffet over å tape, enn man blir glad over å vinne har man tapt. I det øyeblikket Chelsea-fans kan vinne ligaen med fire lengder, men likevel ha hatt en dårlig sesong, har Chelsea-fansen tapt. Chelsea kan ikke bli fornøyd med sesongen hvis de ikke vinner alt, og på veien dit er det mange ting som kan gå galt selv om har aldri så mange penger.
Jeg tror det er mer gøy å heie på Rosenborg i år en det har vært de siste 10 årene. I fjor tapte de seriegullet for første gang på 14 år. I år kan de vinne det for første gang på i hvertfall 10.
Jeg tror fremdeles det er stas å heie på Leeds, selv om de ikke kommer til semifinalen i Den Store Cupen, men i stedet kjemper blant de nest beste. Jeg tror det er morsommere å være fotballfan når man kan glede seg over å komme til kvartfinalen i FA-cupen eller å slå Charlton hjemme. Kanskje man en gang i tiåret vinner en cup, kanskje vant man ligaen i 1978 og i 1980, men hvis vi ikke vinner i år, så skal man alltid tenke at det er fordi man holder på å bygge noe stort til neste år, og at da, da blir det vår tur igjen…
Det som er viktig er at man i det lange løp skal bli mer glad for å tape enn trist for å ikke vinne. Klarer man ikke det er det ikke lenger positivt å følge fotballen!