De aller fleste norske klubber opererer for tiden med en lederstruktur som deler de sportslige oppgavene mellom en sportslig leder/sportsdirektør og en hovedtrener. Med denne strukturendringen kommer det en del utfordringer: Blant annet ligger det sportslige ansvaret fremdeles utelukkende hos treneren, og flere saker har vist at to sterke personligheter lett tråkker hverandre på tærne når arbeidsoppgavene ikke er klart nok definert.

Skal hovedtrenerrollen reduseres til en kjegleflytter på trening, og er det da i tilfelle riktig at han fremdeles bærer aleneansvaret for en eventuell sportslig fiasko?