Mange var skeptiske da Platini vant UEFA-valget, men han har vist den siste tiden at han er i stand til å få til ting likevel. Han fikk kontroll på konflikten med G14-lagene, og har nå startet European Club Assosiation i stedet. Her samarbeider han med 103 lag som representerer klubbene i Europa. Siste tiltak han har gått i bresjen for er å begrense gjeldsmengden og deler av omsetningen til en klubb som går med til lønninger.

For å ta det første først: Klubber som Man U og Chelsea har enorm gjeld, som riktignok betjenes av inntektene, men samtidig utgjør en stor risiko for klubbene.  Med en slik modell åpner man i større grad for at en klubb blir et objekt for spekulasjon og lånefinansiert oppkjøp. De tilfeller der dette går galt vil fort ødelegge hele klubben; dette er det ingen som ønsker, og Platinis initiativ bør derfor ønskes velkommen.

Lønnstak er i grunnen et litt misvisende ord, for det er med en lønnsandel man snakker om. Det diskuteres om man skal kreve at en klubb ikke bruker mer enn 50-60% av omsetningen sin på lønninger. Lyn vil for eksempel slite med dette, siden de ligger godt over 100%. Det er slike uholdbare tilstander man vil til livs, og når klubbeiere og investorer ikke evner å styre klubbene med en ansvarlig økonomisk politikk må de kanskje tvinges. Dette er faktisk noe Platini kan få med mesteparten av de store klubbene på, for de vil da sikre seg at de vil ha et økonomisk overtak på andre klubber i lang tid fremover. Som kjent har ofte de store klubbene mest omsetning, og de vil da kunne betale de beste lønningene.

En løsning på dette er naturligvis at klubbene begynner med omsetningstung virksomhet (som ikke nødvendigvis er veldig profittabel), som å videreselge ting med veldig lite påslag til hverandre. Man risikerer med andre ord å lage et regelverk som også krever at noen kontrollerer det. Hvem skal gjøre det?