I dag kom nyheten om at fotballens kanskje aller største talent, Carlos Tevez og kompisen hans Javier Mascherano er på vei fra brasilianske Corinthians til «monsterklubben» West Ham United.
Gutta skal spille for Hammers ut sesongen, men «avtalen kan bli gjort permanent hvis alle parter er fornøyde»… Og, kan det kan legges til, West Ham vinner i lotto. Begge disse gutta er nemlig spillere i 2-300 milioners-klassen, og spillere som det er mer sannsynlig at ender i Real Madrid, Bayern Munchen, AC Milan eller, m-hmmm, Chelsea.
Mest sannsynlig ligger det mer bak denne overgangen enn brasiliansk robinhoodisme. Firmaet som eier rettighetene til spillerne er nemlig Russisk-Britiske Media Sports Investments.
Hmm. Russisk-Britisk sier du? Tenker du det samme som meg?
Måned: august 2006
Vi maler jo stadig fanden på veggen og mener alt nok kommer til å gå åt skogen om […]
Det er tilsynelatende ingen ting i dette landet som er så vanskelig å lede som en fotballklubb. Treneravganger har er omfattet med stor interesse, og ved forrige treneravgang la jeg mye skyld på styrene. Nå har ukebladet mandag morgen(kun deler av artikkel tilgjengelig på nett) funnet ut at heller ikke den administrative ledelsen i eliteserieklubbene er preget av kontinuitet.
Med Rekdals avgang i dag har klubbene i eliteserien hatt 167 ledere, inkludert de som er der i dag, siden 2004.
Fotball dreier seg i stor grad om å score mål. Når tippeligaen er så jevn som nå letes det med lys og lykter, gjerne i Utlandet, etter «notoriske målscorere» og «måltyver». Samtidig som det angivelig satses på egenutviklede spillere i mange klubber fylles angrepsrekkene opp med innkjøpt vare. Hvis vi ser på alle årets 303 mål (ekskl. 12 selvmål) har 157, eller ca 52%, hatt norsk avsender. Dette skyldes i stor grad at det nesten ikke finnes norske angrepsspillere i tippeligaen, og hvertfall få som kan kalles talenter.
Serien er halvspilt og lagene på nederste del av tabellen har «tatt grep» for å komme seg unna nedrykkstriden. Det er ikke langt opp, så her er det små marginer som kan avgjøre. Norske klubber har to virkemidler de tyr til i slike situasjoner: Spark treneren og kjøp noen middelmådige spiller fra Utlandet, evnt hent hjem en gammel utenlandsproff.